Spørsmål til intervju-blogg: den ultimate guiden til engasjerende samtaler

Jeg husker fortsatt den første intervju-bloggen jeg skrev for ti år siden. Skulle intervjue en lokal kunstner, og jeg hadde forberedt det jeg trodde var perfekte spørsmål. «Fortell om kunsten din», «Hvor lenge har du holdt på», og andre generiske greier. Resultatet? Et kjedelig intervju som ingen ville lese til slutt. Kunden kom tilbake og sa høflig at «dette var ikke helt det vi så for oss». Uff da, det var et øyeblikkelig wakeup-call!

Etter å ha skrevet hundrevis av intervju-blogger og jobbet som skribent og tekstforfatter i over femten år, har jeg lært at de riktige spørsmålene til intervju-blogg er forskjellen mellom en tekst som engasjerer leserne og en som bare blir en øvelse i kjedsommelighet. Det handler ikke bare om å fylle 5000 ord (selv om det kan være utfordrende nok), men om å skape en samtale som folk faktisk vil følge med på.

I denne grundige guiden skal jeg dele alle triksene jeg har lært gjennom årene. Du får konkrete eksempler på spørsmål som fungerer, teknikker for å få folk til å åpne seg, og ikke minst – hvordan du unngår de klassiske feilene som gjør at intervjuer blir flate som pannekaker. La oss dykke rett inn i materien!

Grunnleggende prinsipper for gode intervjuspørsmål

Når jeg begynte å skrive intervju-blogger, tenkte jeg at jo mer spesifikke spørsmål jeg stilte, desto bedre ville svarene bli. Det var delvis sant, men jeg manglet den viktigste biten av puslespillet: forståelsen av at ethvert godt intervjuspørsmål må tjene flere formål samtidig. Det må gi leseren ny innsikt, det må få intervjuobjektet til å føle seg komfortabelt med å dele, og det må passe naturlig inn i samtaleflyten.

Personlig foretrekker jeg å tenke på intervjuspørsmål som små broer mellom det kjente og det ukjente. Leseren kommer inn i artikkelen med visse forventninger og kanskje litt kunnskap om emnet eller personen, men de vil lære noe nytt. De beste spørsmålene starter med noe gjenkjennelig og leder sakte men sikkert inn i mer dyptgående eller overraskende territorium.

Et eksempel: I stedet for å spørre «Hvordan startet du bedriften din?» (som er for generelt), eller «Kan du beskrive den eksakte datoen og klokkeslettet da du bestemte deg for å starte bedriften?» (som er for spesifikt og litt rart), kan du spørre: «Hva var det første øyeblikket du tenkte ‘dette kunne jeg faktisk leve av’?» Det gir rom for både konkrete detaljer og følelser.

En annen ting jeg har lært gjennom mange mislykkede forsøk, er at de beste spørsmålene ofte starter med «hvordan» eller «hva». «Hvorfor»-spørsmål kan lett føles som avhør, mens «når» og «hvor» ofte gir for korte svar. «Hvordan» åpner for prosessbeskrivelser, «hva» for refleksjoner og observasjoner. Begge deler gir materiale som er lett å lese og som skaper bilder i hodet til leseren.

Oppvarmingsspørsmål som bryter isen

Det er ikke verdens undergang hvis de første minuttene av et intervju føles litt stive og formelle – det er faktisk helt normalt. Men som intervjuer har du ansvaret for å få samtalen til å flyte naturlig så fort som mulig. Her kommer oppvarmingsspørsmålene inn i bildet, og jeg har noen favoritter som nesten alltid fungerer.

«Hva er det første du gjør når du kommer på jobb om morgenen?» Dette spørsmålet er gull av flere grunner. For det første er det lett å svare på – alle har jo en morgenrutine. For det andre gir det ofte overraskende innsikter i hvordan folk prioriterer og organiserer dagen sin. Jeg intervjuet en gang en CEO som svarte at han alltid brukte de første 20 minuttene på å gå rundt og si god morgen til alle ansatte. Det sa mer om lederfilosofien hans enn mange av de mer «seriøse» spørsmålene senere i intervjuet.

Et annet knallgodt oppvarmingsspørsmål er: «Hvis jeg hadde fulgt deg en helt vanlig arbeidsdag i fjor, hva ville overrasket meg mest?» Dette fungerer fordi det ber folk om å se seg selv utenfra, som ofte avslører interessante detaljer de ellers ikke ville tenkt på å dele. En grafisk designer fortalte meg en gang at jeg nok ville blitt overrasket over hvor mye tid hun brukte på å organisere skuffer og hyller – «jeg kan ikke jobbe kreativt hvis ikke alt rundt meg er ryddig», sa hun.

For kreative typer liker jeg å spørre: «Hva er det rareste stedet du har fått en god idé?» Folk blir som regel litt overrasket over spørsmålet, men det får dem til å tenke tilbake på konkrete opplevelser i stedet for å gi generelle svar om «kreativitet» og sånn. Husker en forfatter som fortalte at han fikk ideen til sin siste roman mens han sto fastklemt i en heis i 40 minutter. Den historien ble faktisk en naturlig overgang til å snakke om hvordan han håndterer stress og uforutsette situasjoner.

Spørsmål som avslører personlighet

Etter oppvarmingen er målet å få fram personligheten til intervjuobjektet på en måte som føles naturlig og ikke påtrengende. Her er noen av mine mest pålitelige teknikker:

• «Hva ville vennene dine sagt var din mest irriterende vane?» (får fram selvbevissthet og humor)
• «Hvilken kompliment får du oftest, og hvordan har det påvirket måten du ser deg selv på?» (avslører både selvbilde og hvordan andre oppfatter dem)
• «Hva er en ting folk automatisk antar om deg som er helt feil?» (åpner for å korrigere misforståelser og vise flere sider)
• «Hvis du skulle beskrive deg selv med tre objekter fra hjemmet ditt, hvilke ville det være?» (kreativt spørsmål som gir konkrete, bildelige svar)

Dybdespørsmål som avdekker ekspertise

Når jeg intervjuer folk som er eksperter på sitt felt, er målet mitt å få dem til å dele kunnskapen sin på en måte som er tilgjengelig for vanlige folk, men samtidig viser den virkelige dybden i expertisen. Det er faktisk ganske tricky å få til, fordi mange eksperter har en tendens til enten å forenkle så mye at det blir banalt, eller å gå så dypt inn i fagsjargongen at vanlige lesere kobler av.

Ett av mine favorittspørsmål for å navigere denne utfordringen er: «Hva er en ting du vet om [fagfeltet] som de fleste tror de vet, men faktisk tar feil av?» Dette fungerer fordi det lar eksperten korrigere en vanlig misforståelse, som automatisk blir både belærende og interessant for leseren. Samtidig får de vist fram kunnskapen sin uten å virke nedlatende.

En bygningsarkitekt forklarte meg en gang at folk flest tror at de store vinduene i moderne hus handler om å få inn mest mulig lys, men det handler egentlig mer om å skape en forbindelse mellom inne- og uterommene. «Lyset kan du regulere på mange måter,» sa han, «men følelsen av å være koblet til naturen utenfor – det får du bare med riktig plasserte vinduer.» Sånn kunnskap er gull i en intervju-blogg!

Et annet effektivt spørsmål er: «Hvis du skulle lære bort det viktigste du kan til en komplett nybegynner på 10 minutter, hva ville du fokusert på?» Dette tvinger eksperter til å destillere kunnskapen sin ned til essensen, noe som nesten alltid gir quotable øyeblikk og praktiske råd som leserne setter pris på.

Spørsmål som utforsker arbeidsprosess

Prosessspørsmål er gull i intervju-blogger fordi folk er naturlig nysgjerrige på hvordan andre jobber og tenker. Men du må stille dem riktig for å unngå kjedelige, steg-for-steg beskrivelser. Her er noen varianter jeg bruker stadig:

1. «Ta meg gjennom tankeprosessen når du står overfor et problem du aldri har løst før»
2. «Hva gjør du når du kjører deg fast på noe som egentlig burde være enkelt?»
3. «Hvordan vet du når noe er ferdig og bra nok til å vise fram?»
4. «Hvilken del av jobben din bruker mest mental energi, og hvorfor?»
5. «Hva er forskjellen på hvordan du jobbet for fem år siden og hvordan du jobber i dag?»

Disse spørsmålene fungerer fordi de ikke bare handler om hva folk gjør, men hvordan de tenker omkring det de gjør. Det gir leserne innsikt i tankemønstre og beslutningsprosesser som de kan lære av og overføre til sine egne områder.

Følelsesmessige spørsmål som skaper engasjement

La meg være helt ærlig: de mest minnerike delene av en intervju-blogg kommer sjelden fra rene faktaspørsmål. De kommer fra øyeblikkene når intervjuobjektet deler noe personlig, følelsesmessig eller sårbart. Som skribent er det min jobb å skape rom for slike øyeblikk uten å virke påtrengende eller sensasjonslystne.

Jeg lærte dette på den harde måten da jeg intervjuet en kvinnelig entrepreneur som hadde bygget opp et suksessfullt selskap fra bunnen av. Jeg stilte masse spørsmål om strategi, finansiering og markedsføring, men intervjuet føltes flatt. Så spurte jeg, nesten som en tanke høyt: «Var det noen ganger du bare ville gi opp?» Plutselig endret hele dynamikken. Hun fortalte om en periode hvor hun hadde måttet selge bilen for å betale lønninger, og hvordan hun hadde sittet i trappa hjemme og grått etter å ha fått den femte avslaget fra potensielle investorer på en uke.

Det øyeblikket gjorde hele intervjuet menneskelig. Resten av samtalen handlet ikke bare om suksesshistorien, men om reisen dit – med alle opp- og nedturene. Leserne koblet seg på på en helt annen måte enn de ville gjort med bare business-faktaene.

Spørsmål som utforsker utfordringer og nederlag

Folk er ofte overraskende åpne om utfordringer når du spør på riktig måte. Nøkkelen er å unngå spørsmål som høres ut som om du leter etter skandaler eller drama. I stedet fokuserer du på læring og vekst:

• «Hva er den mest verdifulle feilen du har gjort?»
• «Fortell om en gang du måtte endre mening om noe du var sikker på»
• «Hvilken utfordring tok lengst tid å løse, og hva lærte du underveis?»
• «Hva skulle du ønske du hadde visst da du startet, som du vet nå?»
• «Beskriv en situasjon hvor du måtte gjøre noe du egentlig ikke hadde lyst til»

Disse spørsmålene fungerer fordi de posisjonerer utfordringer som læringserfaringer i stedet for bare negative ting. De fleste folk er villige til å dele vanskelige erfaringer hvis de kan formidle en lærdom eller innsikt sammen med historien.

Bransjespesifikke spørsmål som viser kompetanse

Her kommer vi til noe som skiller amatører fra profesjonelle intervjuere: evnen til å stille spørsmål som viser at du har gjort leksene dine og forstår bransjen eller fagfeltet du skriver om. Det betyr ikke at du må være ekspert på alt, men du må vise at du har investert tid i å forstå konteksten.

Når jeg skal intervjue noen fra en bransje jeg ikke kjenner så godt, bruker jeg alltid minst et par timer på research først. Ikke bare om personen og bedriften, men om bransjen generelt. Hvilke utfordringer står de overfor? Hvilke trender påvirker dem? Hvilke spørsmål stilles i fagpressen? Denne forberedelsen lar meg stille spørsmål som viser at jeg forstår sammenhengen intervjuobjektet jobber i.

For eksempel, hvis jeg intervjuer noen i detaljhandelen, vil jeg ikke bare spørre «Hvordan påvirker e-handel bedriften din?» (som er for generelt). I stedet kan jeg spørre: «Med tanke på at click-and-collect økte med 40% i fjor, hvordan har dere tilpasset lagerløsningene for å håndtere den hybride handelsmodellen?» Det viser at jeg forstår både trenden og de praktiske konsekvensene av den.

Eksempler på bransjespesifikke spørsmål

Her er noen eksempler på hvordan generiske spørsmål kan gjøres bransjespesifikke og dermed mye mer interessante:

Bransje	Generisk spørsmål	Bransjespesifikt spørsmål
Restaurant	Hvordan er kundeservicen viktig?	Med matallergier som blir stadig mer komplekse, hvordan trener dere servitørene til å håndtere allergiforespørsler?
IT-konsulenter	Hva er de største utfordringene?	Når GDPR-regelverket endres, hvordan balanserer dere kundenes behov for datainnsikt med personvernkravene?
Håndverkere	Hva er vanskeligst med jobben?	Med økte krav til energieffektivitet i TEK17, hvordan påvirker det måten dere planlegger rehabiliteringsprosjekter?
Markedsføring	Hvordan måler dere suksess?	Når iOS blokkerer tredjepartscookies, hvilke alternative målemetoder har blitt mest pålitelige for dere?

Kreative spørsmålsteknikker som overrasker

Etter å ha gjort hundrevis av intervjuer, har jeg lært at de beste øyeblikkene ofte kommer når intervjuobjektet blir litt overrasket over spørsmålet. Ikke på en ubehagelig måte, men på en måte som får dem til å tenke i nye baner eller se ting fra en annen vinkel enn de er vant til.

En av mine favorittmetoder er det jeg kaller «fremtidsintervjuet». Jeg spør: «Tenk deg at vi sitter her igjen om ti år og snakker. Hva håper du vi snakker om da?» Dette spørsmålet fungerer fordi det flytter fokuset fra hvor de er nå til hvor de vil være, og det avslører ofte drømmer og ambisjoner som ikke kommer fram i vanlige spørsmål om fremtidsplaner.

En annen teknikk jeg liker er «utenforståendeperspektivet»: «Hvis noen fra en helt annen bransje skulle observert deg jobbe i en dag, hva tror du ville forvirret dem mest?» Dette får folk til å se sin egen hverdag med friske øyne og ofte til å forklare ting de tar for gitt på en måte som blir både interessant og lærerik for leserne.

Rollespill-spørsmål som åpner nye perspektiver

Rollespill-spørsmål kan være utrolig effektive for å få fram sider ved intervjuobjektet som ellers ikke ville kommet fram. Her er noen som jeg har hatt suksess med:

• «Hvis du skulle gi råd til din 25 år gamle utgave av deg selv, hva ville du sagt?»
• «Tenk deg at du er konsulent for din største konkurrent. Hvilket råd ville du gitt dem?»
• «Hvis du måtte forklare jobben din til en niåring, hvordan ville du gjort det?»
• «Anta at du hadde ubegrensede ressurser, men bare seks måneder. Hva ville du fokusert på?»

Disse spørsmålene fungerer fordi de bryter folk ut av standardmåtene å tenke på arbeid og ekspertise. De skaper rom for refleksjon og often avslører verdier og prioriteringer på en naturlig måte.

Spørsmål som avdekker verdier og motivasjon

Noen av de mest kraftfulle øyeblikkene i et intervju kommer når du klarer å få fram hva som virkelig driver personen du snakker med. Det handler ikke bare om karrieremål eller business-strategier, men om de dypere motivasjonene som får dem opp om morgenen og holder dem i gang når ting blir vanskelige.

Jeg husker et intervju med en sosialarbeider som jobbet med rusmisbrukere. De åpenbare spørsmålene om utfordringer og arbeidsmetoder ga greit nok informasjon, men ikke noe som virkelig skilte seg ut. Så spurte jeg: «Hva får deg til å tro på at endring er mulig, selv når alle andre har gitt opp?» Svaret hennes – om en klient som hadde sendt henne et kort fire år etter at han ble clean, med bilde av datteren han endelig hadde fått tilbake – ble høydepunktet i hele artikkelen.

Sånn type spørsmål krever at du som intervjuer tør å gå litt dypere enn de trygge, faktabaserte spørsmålene. Men det er her de virkelig engasjerende intervju-bloggene skilles fra de som bare blir en øvelse i informasjonsformidling.

Verdierbaserte spørsmål som skaper tilkobling

Her er noen spørsmål jeg har brukt med suksess for å få fram verdier og motivasjon:

1. «Hva ville det betydd for deg hvis du måtte slutte å gjøre dette i morgen?»
2. «Hvilken tilbakemelding fra en kunde eller kollega husker du best, og hvorfor?»
3. «Når følte du at jobben din hadde størst betydning?»
4. «Hva håper du folk sier om deg og arbeidet ditt om 20 år?»
5. «Hvis penger ikke var et tema, ville du fortsatt gjort det samme?»

Disse spørsmålene fungerer fordi de går til kjernen av hva som gir mening og retning i arbeidslivet. Svarene blir som regel både personlige og universelle – leserne kan kjenne seg igjen i følelsene og motivasjonene, selv om de jobber i helt andre områder.

Praktiske tips for gjennomføring av intervjuer

Selv de beste spørsmålene i verden blir ikke til noe hvis selve intervjusituasjonen ikke fungerer. Jeg har lært (ofte på den harde måten) at forberedelse og gjennomføring er minst like viktig som de faktiske spørsmålene du stiller. La meg dele noen av de mest praktiske leksene jeg har plukket opp gjennom årene.

For det første: forbered alltid mer enn du trenger. Jeg lager som regel en liste med 30-40 spørsmål selv om jeg vet at jeg bare kommer til å bruke 15-20 av dem. Dette gir meg fleksibilitet til å følge interessante tråder som dukker opp underveis, uten å være redd for å gå tom for spørsmål. Det verste som kan skje er at du sitter der og stirrer på notisblokka di mens intervjuobjektet venter på neste spørsmål.

En annen ting: still alltid oppfølgingsspørsmål. «Kan du gi meg et konkret eksempel?» er kanskje det mest verdifulle spørsmålet jeg har i verktøykassa. Folk har en tendens til å snakke i generaliseringer og brede strøk, men lesere elsker konkrete historier og eksempler. Jeg har oppdaget at noen av de beste momentene i intervjuer kommer ikke fra de planlagte spørsmålene, men fra oppfølgingsspørsmål som graver dypere i svar som opprinnelig virket ferdig utforsket.

Tekniske og praktiske forberedelser

La oss snakke litt om det praktiske. Jeg har lært at gode tekniske forberedelser kan gjøre forskjellen mellom et intervju som flyter naturlig og et som blir avbrutt av tekniske problemer eller distraksjonsmomenter. Her er min sjekkliste:

• Opptak: Alltid ha to opptaksmetoder (telefon + diktafon, eller to apper)
• Notater: Skriv ned nøkkelpoeng mens dere snakker, så du kan referere tilbake uten å måtte lete gjennom opptak
• Miljø: Velg et rolig sted uten distraksjonsmomenter, både for deg og intervjuobjektet
• Timing: Planlegg 50% lengre tid enn du tror du trenger – de beste intervjuene utvides naturlig
• Backup-planer: Hva gjør du hvis videoforbindelsen røyner, eller personen må avbryte?

Personlig foretrekker jeg å gjøre intervjuer ansikt til ansikt når det er mulig, men jeg har også lært å bli komfortabel med digitale intervjuer. Viktigst er at begge parter føler seg avslappet og kan fokusere på samtalen i stedet for på teknologien.

Hvordan følge opp svar og grave dypere

En ting som skiller erfarne intervjuere fra nybegynnere, er evnen til å høre etter det som ikke blir sagt, eller å fange opp små hint om interessante historier som ligger under overflaten. Dette er en ferdighet som utvikles over tid, men det finnes noen teknikker som kan hjelpe deg å komme raskere i gang.

Når noen sier «det var en utfordrende periode», så er det som regel mye mer å hente der. I stedet for å bare nikke og gå videre til neste spørsmål, kan du spørre: «Utfordrende på hvilken måte?» eller «Kan du ta meg tilbake til det værste øyeblikket i den perioden?» Det er overraskende hvor åpne folk er når de først har åpnet døra til et vanskelig tema.

En annen teknikk jeg bruker mye er å repetere tilbake det jeg hørte, men med litt andre ord. «Så hvis jeg forstår deg riktig, følte du deg helt overlatt til deg selv i en situasjon hvor du egentlig trengte veiledning?» Det gir intervjuobjektet mulighet til å korrigere eller utdype, og ofte kommer de beste detaljene fram i disse avklaringsmomenten.

Signaler på at det finnes mer å grave i

Gjennom årene har jeg lært å kjenne igjen visse signaler som tyder på at det ligger interessante historier under overflaten:

1. Lange pauser: Når folk tar lang tid på å svare, betyr det ofte at de tenker seg om om hvor mye de vil dele
2. Følelsesmessige reaksjoner: Hvis stemmen endrer seg, eller de blir mer engasjert, er du inne på noe viktig
3. Vage formuleringer: «Det var interessant» eller «vi hadde våre utfordringer» er ofte eufemismer for mer dramatiske opplevelser
4. Tidsmessige gap: Hvis noen hopper over en periode eller snakker vagt om en tidsperiode, er det som regel noe der
5. Endring i kroppsspråk: I fysiske intervjuer kan du ofte se når folk blir mer eller mindre komfortable

Spørsmål som fungerer for ulike personlighetstyper

Ikke alle mennesker kommuniserer på samme måte, og noe som fungerer perfekt med en utadvendt entrepreneur kan falle helt flat med en introvert forsker. Jeg har lært å tilpasse både spørsmålsstil og tempo til personligheten jeg har foran meg, noe som ofte gjør forskjellen mellom et ok intervju og et virkelig godt et.

For introverte intervjuobjekter fungerer det ofte bedre å sende noen av spørsmålene på forhånd, så de får tid til å tenke. De trenger ikke å være de samme spørsmålene du ender opp med å stille, men det gir dem en følelse av forutsigbarhet som gjør at de åpner seg mer under selve samtalen. Jeg lærte dette da jeg intervjuet en software-utvikler som var utrolig kunnskapsrik, men som trengte tid til å formulere svarene sine på en måte han var komfortabel med.

For mennesker som er vant til å være i rampelyset, er utfordringen ofte det motsatte – å få dem til å gå under overflaten av de polerte svarene de er vant til å gi. Her fungerer det å stille spørsmål som krever dem å tenke i øyeblikket, eller å komme med eksempler de ikke har forberedt på forhånd.

Tilpassing til ulike kommunikasjonsstiler

Her er noen teknikker jeg bruker for å tilpasse meg ulike personlighetstyper:

Personlighetstype	Hva fungerer	Hva du bør unngå
Introvert/analytisk	Detaljerte spørsmål, tid til å tenke, skriftlig forberedelse	Spontane spørsmål, tidspress, overfladiske emner
Ekstrovert/sosial	Åpne spørsmål, rom for historier, energisk tempo	Ja/nei spørsmål, stive rammer, for mye struktur
Oppgaveorientert	Spørsmål om prosess, konkrete eksempler, målbare resultater	Filosofiske spørsmål, følelsesmessige temaer
Relasjonsorientert	Spørsmål om mennesker, påvirkning, verdier	Rendyrket tekniske spørsmål, isolerte fakta

FAQ: De mest stilte spørsmålene om intervju-blogger

Hvor mange spørsmål bør jeg forberede til et intervju?

Basert på mine år som skribent og tekstforfatter, anbefaler jeg å forberede rundt 25-30 spørsmål for et intervju som skal resultere i en artikkel på 3000-5000 ord. Du vil sannsynligvis bare bruke 15-20 av dem, men å ha et overskudd gir deg fleksibilitet til å følge interessante tråder som dukker opp underveis. Jeg lager alltid en «kjernegruppe» på 10-12 spørsmål som jeg absolutt må få svar på, og resten er bonus-spørsmål som kan berike artikkelen hvis tid og flow tillater det. Det verste som kan skje er at du går tom for spørsmål mens intervjuobjektet fortsatt er engasjert og pratsam.

Hvor lang tid skal et intervju ta?

For en grundig intervju-blogg på 5000 ord bør du planlegge med 60-90 minutter rein intervjutid, men jeg anbefaler alltid å sette av to timer totalt. De første 10-15 minuttene går ofte til småprat og oppvarming, og du vil sannsynligvis trenge litt ekstra tid til oppfølgingsspørsmål eller til å få gode avsluttende sitater. Jeg har opplevd at noen av de beste momentene kommer i «overtiden» når begge parter har slappet av og føler at det formelle intervjuet er over. Planlegg aldri et intervju rett før du eller intervjuobjektet har en annen forpliktelse – det skaper unødvendig tidspress som kan ødelegge flyten i samtalen.

Skal jeg sende spørsmålene på forhånd?

Dette avhenger helt av situasjonen og personlighetstypen til intervjuobjektet. For folk som er vant til media-oppmerksomhet (CEOer, politikere, offentlige personer) kan det faktisk være bedre å ikke sende alle spørsmålene på forhånd – de har en tendens til å forberede for polerte svar som blir mindre spontane og interessante. Men for folk som ikke er vant til intervjuer, eller for introverte personer som trenger tid til å tenke, kan det være guull å sende 4-5 hovedtemaer eller eksempelspørsmål i forveien. Dette reduserer nervøsiteten deres uten å ødelegge spontaniteten i samtalen. Jeg pleier å spørre intervjuobjektet hva de foretrekker – det viser respekt og får dem til å føle seg mer komfortable.

Hvordan håndterer jeg intervjuobjekter som gir korte svar?

Dette er en utfordring jeg har møtt mange ganger, og jeg har utviklet en arsenal av teknikker for å få folk til å utdype svarene sine. Den viktigste er å stille oppfølgingsspørsmål som krever eksempler: «Kan du gi meg et konkret eksempel på det?» eller «Hvordan så det ut i praksis sist det skjedde?» Jeg bruker også det jeg kaller «reflekterende oppsummering» – «Så det du sier er at…» – som ofte får folk til å ønske å utdype eller korrigere. Hvis noen sier «Det var vanskelig», spør jeg «Vanskelig på hvilken måte?» eller «Hva var det vanskeligste øyeblikket?» Nøkkelen er å vise ekte nysgjerrighet og interesse for detaljene i opplevelsene deres.

Hvordan unngår jeg ledende spørsmål?

Ledende spørsmål er en klassisk felle som kan ødelegge troverdigheten til hele intervjuet. I stedet for å spørre «Var det ikke frustrerende å miste den kontrakten?», spør «Hvordan reagerte du da dere ikke fikk kontrakten?» I stedet for «Er ikke konkurransen hard i denne bransjen?», spør «Hvordan opplever du konkurransesituasjonen?» Nøkkelen er å bruke åpne spørsmålsord som «hvordan», «hva», «når» og «hvor» i stedet for å implisere svar gjennom spørsmålsformuleringen. Jeg har også lært å unngå spørsmål som starter med «Er du ikke enig i at…» eller «Ville du ikke si at…». La intervjuobjektet forme sine egne svar og konklusjoner – det gir mye mer autentisk og interessant materiale.

Hva gjør jeg hvis intervjuet ikke flyter naturlig?

Dette skjer for alle intervjuere innimellom, og det er viktig å ikke panikke. Først prøver jeg å identificere hva som ikke fungerer: Er spørsmålene for abstrakte? Er intervjuobjektet nervøs? Er vi fast i et tema som ikke engasjerer? Min go-to strategi er å bytte spor fullstendig – hoppe til et helt annet tema eller stille et praktisk, konkret spørsmål som «Hva er det første du gjorde da du kom på jobb i dag?» Noen ganger tar jeg en liten pause og sier noe som «La oss prøve en litt annen vinkling» eller «Jeg er nysgjerrig på noe helt annet». Humor kan også hjelpe – å innrømme at «dette spørsmålet var kanskje litt tørt, la meg prøve igjen» viser menneskelighet og kan løsne opp stemningen. Det viktigste er å ikke bli stående fast i en dårlig dynamikk.

Hvordan strukturerer jeg materialet etter intervjuet?

Etter hvert intervju starter jeg alltid med å høre gjennom opptaket samme dag og notere tidsstempel for de beste sitatene og historiene. Jeg lager det jeg kaller en «sitatbank» – en samling av de mest interessante uttalelsene kategorisert etter tema. Deretter skriver jeg en kort oppsummering av hovedpunktene mens samtalen fortsatt er frisk i minnet. Når jeg skal strukturere selve artikkelen, starter jeg med å identifisere 3-5 hovedtemaer som trådte fram i intervjuet, og bruker disse som grunnlag for H2-overskriftene. Jeg prøver alltid å starte med det mest engasjerende øyeblikket eller sitatet, selv om det ikke nødvendigvis var det første vi snakket om. Målet er å skape en narrativ flyt som holder leseren interessert gjennom hele artikkelen, ikke bare å gjengi samtalen kronologisk.

Vanlige feil å unngå i intervju-blogger

Etter å ha skrevet hundrevis av intervju-blogger og hjulpet andre med å forbedre sine, har jeg sett de samme feilene dukke opp igjen og igjen. La meg dele de mest kritiske – ikke fordi jeg vil skremme deg, men fordi å være klar over dem kan spare deg for mye frustrasjon og hjelpe deg å lage bedre innhold fra første dag.

Den største feilen jeg ser – og som jeg selv gjorde mye i starten – er å bli for opptatt av å stille alle spørsmålene på lista si. Jeg husker et intervju hvor jeg var så fokusert på å komme gjennom alle punktene mine at jeg fullstendig ignorerte en fantastisk historie som intervjuobjektet prøvde å fortelle. Han sa noe om «den gangen alt nesten gikk galt», og i stedet for å følge opp med «hva skjedde?», kikket jeg ned på lista og stilte neste planlagte spørsmål om markedsstrategier. I ettertid innså jeg at jeg hadde gått glipp av det som sannsynligvis ville blitt høydepunktet i hele artikkelen.

En annen klassiker er å stille for mange lukkede spørsmål. «Liker du jobben din?» gir deg et ja eller nei. «Var det vanskelig å starte bedriften?» gir deg et «ja, det var det» og så står du der. I stedet: «Hva liker du best med jobben din?» og «Hvilken del av oppstartsprosessen var mest utfordrende?» gir deg materiale du faktisk kan bruke.

Tekniske og praktiske fallgruver

La meg også nevne noen praktiske feil som kan ødelegge et ellers godt intervju. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg en gang gjorde et glimrende intervju med en interessant entrepreneur – bare for å oppdage at opptaket hadde kuttet ut etter 15 minutter fordi telefonen min var tom for batteri. Aldri igjen har jeg startet et intervju uten å sjekke batteriet og ha backup-opptak klart.

En annen ting: ikke vær redd for stillhet. Jeg pleide å bli så nervøs av pauser at jeg fylte dem med nye spørsmål før intervjuobjektet hadde fått tenkt ferdig. Nå har jeg lært at noen av de beste svarene kommer etter en pause, når folk har fått tid til å reflektere litt over spørsmålet. Kom deg bort på turneorg.no om du trenger mer inspirasjon til kreative skriveopplegg.

Avsluttende tanker om å mestre intervju-blogger

Etter femten år som skribent og tekstforfatter, og hundrevis av intervju-blogger senere, kan jeg si at å mestre denne formen for skriving handler mer om å være et godt menneske enn å være en teknisk dyktig skribent. De beste intervjuene kommer når du genuint bryr deg om personen du snakker med og historien de har å fortelle.

Jeg tenker ofte tilbake på den første kjedelige intervju-bloggen jeg nevnte i begynnelsen av denne artikkelen. Problemet var ikke at jeg ikke hadde tekniske ferdigheter eller at spørsmålene mine var grammatisk feil. Problemet var at jeg behandlet intervjuobjektet som en kilde til informasjon i stedet for som et helt menneske med interessante erfaringer og perspektiver. Når jeg endret innstillingen min, endret kvaliteten på intervjuene seg dramatisk.

Det viktigste rådet jeg kan gi til alle som vil bli bedre på å skrive intervju-blogger, er dette: vær nysgjerrig. Ekte, oppriktig nysgjerrig på mennesket foran deg og livet de har levd. De fleste mennesker har fascinerende historier å fortelle – jobben din som intervjuer er bare å stille de rette spørsmålene og lage et rom hvor de føler seg komfortable med å dele dem.

Husk også at hver intervju-blogg er en mulighet til å bringe to verdener sammen: verden til personen du intervjuer, og verden til leserne dine. De beste artiklene skaper broer mellom disse verdenene, slik at leserne både lærer noe nytt og føler en forbindelse til opplevelsene som deles.

Så neste gang du skal skrive en intervju-blogg, ta med deg disse teknikkene og spørsmålseksemplene, men glem ikke det viktigste: møt mennesket foran deg med oppriktig nysgjerrighet og respekt. Resten ordner seg som regel av seg selv.